Grunnen til at jeg valgte wikisjangeren i denne oppgaven, er at læreboka er relativt svak innholdsmessig og strukturert med hensyn til gjennomgangen av modernisme og postmodernismen. Boka klarer etter mitt syn ikke å forklare på en skikkelig måte hva som ligger i begrepet modernisme. Jeg vil også hevde at den mangler en god del av de viktige retningene innen modernisme og postmodernisme. For at elevene skal se hva modernisme innebærer, er det viktig å ta et komparativt grep. Likeså er det viktig at tidslinja bør vise hvordan modernismen i Norge skiller seg fra europeisk og for så vidt vestlig modernisme. Da blir det lettere å peke på politiske og sosiale forhold som kan ha hatt en betydning for denne forskjellen. Gjennom wikien blir dette prøvd løst ved en tidlinjemessig gjennomgang som tar sikte å parallellegge modernismen i Verden og i Norge. Oversikten blir så gjenstand for hyperlinkning til de spesifikke retningene innen modernismen og postmodernismen.
Viss klassen lykkes med å lage en mer oversiktlig gjennomgang av modernismen enn det læreboka klarer å levere, vil elevene ha nytte av sida når de skal repetere til skriftlig og eventuelt muntlig eksamen. Her kan det legges til at dersom elevene bruker Scapbookfunksjonen i Firefox, vil de ha mulighet til å lagre hele wikien på maskinen med de rette URLene. Det vil være en stor fordel siden det ikke per i dag er lov å bruke internett aktivt på eksamen. Et pre med wiki i forhold til f.eks blogg, er at wikien gir anledning til samskriving, i tillegg til at wikien gir større rom for et atskillig videre innhold enn hva tilfelle er med en blogg. Grunnen til er er at hyperlinkingen og innholdsstrukturen gjør det mulig å lage lengre tekster.
Læringsoppdraget - i et didaktisk perspektiv
I læringsoppdraget har jeg utarbeidet ganske strenge rammer for oppdraget, men samtidig gitt frihet til en viss grad å velge kunstnerisk retning og innhold i det kreative produktet de skal produsere. Siden opplegget ikke er rettet mot bestemte elever, men VG3 elever, må den didaktiske relasjonmodellen brukes på generelt grunnlag. Normalt vil elevforutsetningene avgjøre gruppesammensetning, og det er lettere for lærer å pense
elevene inn på rett spor for slik å gi elevene trygge rammer de kan jobbe i samtidig som elevene blir utfordret i deres proksimale utviklingssone (Dysthe, 2001). Alle elevene i VG3 har egen PC og skolene i Rogaland er utstyrt med godt fungerende trådløse nettverk. Lærers rolle i denne sammenheng skal være veilederens i tråd med Tapscotts teori basert på at læring ikke lenger baserer seg på Broadcast Learning, men Interactive learning. Dagens digitale innfødte elever lærer ikke lenger, i følge Prensky (Prensky om lærerrolle i Youtubeklippet til høyre), av å pugge kunnskap proklamert fra tavla. De lærer ved å prosessere kunnskap gjerne gjennom multitasking og problemløsning. Dette forsterker behovet for nye måte å undervise på i følge både konstruktivistisk og sosiokulturell læringsteori.
Jeg er inne på vurdering som en av utfordingene ved bruk av wiki, men elevene blir vurdert basert på vurderingskriteriene gitt i læringsoppdraget. Det er viktig med formativ vurdering . Her spiller læreren en viktig rolle som motivator og veileder slik at eleven kan føle seg trygg i uvante kontekster.
Pedagogisk læringteori - den sosiokulturelle retning
Wiki kan brukes i mange sammenhenger alt fra at et enkeltindivid produserer innhold som kun kan leses av andre til en åpen Wiki hvor det er åpnet for diskusjon og fri redigering. Filosofien bak wiki-fenomenet var at alle skulle bidra til innhold gjennom samskriving over landegrenser og kulturelle grenser. Ønsket var å gi verdenstørre bredde i kunnskapen sett gjennom øynene fra ulike kulturer.
Sosiokulturell læringsteori
Undervisningsopplegget er først og fremst rotfestet i den sosiokulturelle læringsteorien hvor språket, konteksten og kulturelle artefakter er viktige elementer i læringsprosessen. Wikien vil fungere som en arena hvor elevene bruker ulike artefakter, fysiske og intellektuelle, til å mediere den fortolkede virkeligheten gjennom ulike praksiser (Baltzersen og Tolsby, 2008). Olga Dyste trekker ut seks viktige elementer fra den sosiokulturelle læringsteorien som hun mener er viktig for læring. Samtlige kan knyttes opp mot bruk av wiki (Dysthe, 2001).
Situert læring støtter seg til ideen om at kunnskap ikke eksisterer i seg selv, men er en del av det å leve i en kulturell praskis (Dysthe, 2001). Konsekvensen av et slikt syn er følgelig at man må delta aktivt i den kulturelle konteksten, og læringsprosessen må skje sammen med andre for å oppnå læring (Dewey, 1897). Slik sett vil en wiki være en premissleverandør for at et praksisfelleskap skal oppstå, riktignok bare dersom wikien blir brukt i vid forstand og ikke til at enkeltindivider leverer produkter. Kunnskapen blir altså til i den konteksten man lever i, og i denne sammenheng vil det være den vestlige postmodernistiske kulturen. Slik sett vil mennesker fra andre kulturer oppfatte kunstverkene ulikt vår selv om de ser det samme (Säljö, 2006). Siden wikien ligger ute globalt, kan den i ytterste konsekvens være med på å endre forståelsen ikke vestlige kulturer har av vår kultur.
Læring er distribuert og mediert
Det var Vytgotsy som introduserte termen mediering, og med det mente han de støttestrukturene og hjelpen individet har i læringsprosessene (Dysthe, 2001). I denne sammenheng kan det være PC, lærer, medelev, nettressursen wiki osv. Wiki vil i denne sammenheng være et medierende redskap, og gjennom samhandling blir læringen distribuert mellom deltakerne slik at svake elever kan lære av de flinke og de flinke kan lære av å lære bort til de svake. En grenseløs wiki kan derfor bidra til at denne distribusjonen også kan være kulturell, fordi andre bidragsytere med et annet syn, vil kunne tilføre andre kulturer større innsikt og dermed læring. Wikien vil sammen med andre artefakter brukt i wikien mediere læringen. Gjennom samhandling i et praksisfellesskap vil elevene ved hjelp av andre elever, læreren, internett m.m kunne oppnå økte kunnskaper gjennom økende grad av kompleksitet, men det er viktig at lærer spesielt passer på at elvene ikke havner utenfor sin proksimale utviklingssone slik at læringen stopper opp (Lund, 2006).
Språket er sentralt i læringsprosessene
Uten språk vil ikke læring skje. Språket er nødvendig for kommunikasjon og læring. Bakthin hevder at språket bare er en gjenklang fra tidligere tider, men brukt i en ny kontekst vil det få utvidet betydning, og slik vil menneskene og kunnskap utvikle seg (Dysthe, 2001).Vytgotsky viser til at språket både er et kollektivt, interaktivt og individuelt kulturelt redskap, og det er i første rekke ved kollektivet og interaktiviteten man kan knytte teorien opp mot wiki, men det er selvsagt en forutsetning at det individuelle språket er på plass i alle sammenhenger.
Fritt etter Vytgotskij
Den proksimale utviklingssonen
I perioden før undervisingsopplegget starter, er det meningen at elevene sammen skal finne ut hva de kan om modernismen, og de skal også finne ut hva de har lyst å jobbe med basert på deres kollektive og individuelle proksimale utviklingesone. Undervisningsopplegget kan sees som en firedeling hvor individet medierer sitt individuelle bidrag til gruppekollektivet som igjen medierer gruppens produkt til klassekollektivet som settes sammen til et budskap mediert til hele verden gjennom publisering via wikien. Da kan man velge om verden til syvende og sist skal får bli med til bords enten ved å gi anledning til å bida, lese eller kommentere. Til venstre vises en illustrasjon på hvor læring kan foregår på egenhånd og sammen med andre.
Wiki som CSCL
En wiki kan knyttes opp mot flere læringsteorier basert på hvordan den er satt opp. I mitt undervisningsopplegg er det viktig at elevene samarbeider og jobber individuelt. Grunnen til det er at en wiki fungerer som en base bestående av enkeltartikler, samtidig som enkeltartiklene inngår i en helhet. Helheten i opplegget skal speile modernismen og postmodernismen gjengitt i kompetansemålet - gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fra siste halvdel av 1800-tallet til i dag gjengitt i LK06.
All bruk av pedagogiske ressurser, enten de er analoge eller digitale, krever at lærer nøye har tenkt igjennom hva de skal brukes til, hvordan de skal brukes og hvorfor de brukes (Imsen 2005). I mylderet av digitale læringsressurser som ligger i den metodiske verktøykassen i dag, krever det høy digital kompetanse hos læreren. Mulighetene er store, men faren for at oppleggene ender i fiasko er også tydelig til stede (noe også undertegnede har erfart flere ganger...).
LK06 er den første læreplanen etter den digitale revolusjon inntrådde. Et generelt trekk er at LK06 er en såkalt desentralisert plan, noe som innebærer at det i stor grad er opp til skolen / lærer å konkretisere læreplanmålene. Det står blant annet ingenting i læreplanen om bruk av sosiale medier. Riktignok har det kommet presisereringer av LK06 (Udir, 2010) og Stortingsmeldinger Kunnskapsdepartementet, 2011) som sier noe om hvordan man skal møte den rivende utviklingen. Like fullt hviler et stort ansvar på den enkelte skole / lærer.
Generell del
Når den generelle læreplanen slår fast at -Personlege evner og identitet utviklar seg i samspelet med andre - mennesket blir forma av omgivnadene samtidig som det er med på å forme dei - passer det inn i både Piagets syn på læring (Imsen, 2005) og i sosiokulturelt tankegods og forsterkes ytterligere med Han (hverdagen - min kommentar) må organiserast slik at det elevane gjer, får verknader for andre, og slik at dei kan lære av verknadene av eigne avgjerder. Filosofien bak wikien er at individets innsats skal komme fellesskapet til gode. -at ein kjenner element som kan kombinerast på nye måtar, og har innarbeidd nye tamar og teknikkar til å verkeleggjere det ein kan førestelle seg eller fabulere over peker i retning sammensatte tekster og læringsoppdragets krav til å bruke ulike modaliteter til å uttrykke gamle retninger innen modernismen. Wikien kan bidra til å gi elevene skapande evner til å seie og oppnå nye løysingar på praktiske problem ved uprøvde grep og framgangsmåtar, ved å spore opp nye samanhengar gjennom tenking og forsking, ved å utvikle nye normer for skjønn og samhandling, eller ved å få fram nye estetiske uttrykk, både gjennom å lære seg wikisjangeren og ikke minst gjennom produksjon av egne kunstneriske uttrykk som blir skissert i læringsoppdraget. Her ser vi trekk fra Dewey og hans fokus på at man lærer ved prøving og feiling (Dewey, 1897).
Den generelle delen slår fast atlæring skjer ved at det ukjende blir forstått ut frå det kjende - dei omgrep ein har, avgjer kva ein kan gripe og fatte. Kunnskap, dugleik og haldningar utviklar seg i samspel mellom gamle førestellingar og nye inntrykk noe som introduksjonsfasen fokuserer på blant annet gjennom fokus på sammenhengene som fører til modernisme, og at elevene får klarlagt sine forkunnskaper og blir bevisstgjort hva de skal finne ut av. Læringsoppdraget tar slik jeg ser det vare på at elevene i eit godt arbeidslag hevar deltakarane kvaliteten på arbeidet til kvarandre. Her har også elevane ansvar for å planleggje, utføre og vurdere arbeidet. En wiki er et samskrivingsverktøy som krever samarbeid om den skal fungere etter intensjonen, og med meir utbreidd bruk av lagundervisning og prosjektarbeid blir lærarane viktigare både som partnarar og arbeidsleiarar understreker viktigeheten av at læreren går ned fra podiet og blir en del av interactive learning i stedet for Broadcastlearing, som i følge Tapscott ikke lenger er gangbar pedagogikk.
Den generelle delen av læreplanen vektlegger dannelsen, og i vår sammenheng er det i tillegg til vanlig kulturell dannelse, snakk om en digital dannelse, som både Krumsvik (2007) og Erstad (2006) mener er sentrale områder skolen må ta inn i undervisningen. Digital dannelse har elementer av hvordan vi håndterer kilder, opphavsrett, personvern osv. I bok Mediedanning og mediepolitikk (Vettenranta (red) 2007) tas dannelsesspørmålet opp i mange artikler, og grensene mellom digital dannelse og "vanlig dannelse" synes ikke klare,noe som blant annet henger sammen med at f.eks bruk av åndsverk og kilder er like aktuelle i den analoge verden som i den digitale. LIkevel byr den digitale verden på en helt annen tilgjengelighet enn den analoge, og et overtramp får større rekkevidde når det havner på nettet enn i en stiloppgave. Mulighetene for å trekke tilbake innhold kan også være vanskeligere på nett. Gjennom fokus på nettvett og personvern ved bruk av wiki, vil forhåpentligvis elevenes digitale dannelse øke gjennom diskusjoner om opphavsrett og personvern Dette blir aktualisert i læringsoppdraget.
Avslutningsvis vil jeg rekke fram det kanskje viktigste målet i den generelle delen av læreplanen med hensyn til bruk av wiki og andre sosiale medier. Personlege evner og identitet utviklar seg i samspelet med andre - mennesket blir forma av omgivnadene samtidig som det er med på å forme dei. Her uttrykkes en av grunntankene i den sosiokulturelle retningen i en setning og sier noe om hvor viktig samhandling er for læring er innen dette paradigmet
Kompetansemål
Jeg har nå vist hvordan den generelle delen av læreplanen er relevant for å trekke inn bruk av wiki i undervisningen. Noen av de generelle målene i læreplanen tangerer de spesielle norskrelaterte kompetansemålene. Norskfaget er kanskje det faget som krever bredest digital kompetanse hos lærer og elev. Samtidig skal faget fokusere på grunnleggende ferdigheter i større grad enn andre fag. Tre av de grunnleggende ferdighetene ligger nært knyttet til norskfaget (lese, skrive og være muntlig), og selv om andre fag også fokuserer på grunnleggende ferdigheter, har ofte norsklæreren et særskilt ansvar, rett og slett fordi de grunnleggende ferdighetene ofte også er beskrevet i de fagspesifikke kompetansemålene (f.eks kompetanse mål om skriving og kommunikasjon).
Den generelle delen av læreplanen skisser flere mål som retter seg mot modernismen som del av vår felles kulturarv, og de fagspesifikke kompetansemålene retter seg også nødvendigvis inn mot innholdet i wikien. Tema for Wikien er gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fra siste halvdel av 1800-tallet til i dag og lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon. Elevene skal med andre ord, som skissert i læringoppdraget, lage en oversikt over modernisme /postmodernisme samtidig som de skal produserre egne modernistiske uttrykk mediert gjennom wikien. Nå står det i kompetansemålet at fokus skal ligge på litteratur, men i denne sammenheng fokuseres det på flere modaliteter / kunstretninger. Grunnen til det er at konkretiseringen gjort både av lærebokforfattere og lærere rundt om på skolene, går i retning av alle kunstneriske uttrykk. Dette skyldes både at fokus på sammensatte tekster (eget hovedmoråde) og indikasjoner i den genrelle delen av lærerplanen behandlet over, krever et bredere fokus. Et annet argument i retning multikulturelt fokus når læreplanen ble konkretisert, var at det var lettere for elevene å forstå ulike rentninger når de ble satt inn i en større kontekst hvor flere kunstretninger var representert og den historiske konteksten også var tatt med.
Selvsagte kompetansemål som wikien berører er å skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving og skrive klart disponerte tekster i denne sammenheng betyr det at elevene må bruke wikisjangeren med hypertekster osv i tillegg til vanlige krav til disposisjon.
Over nevnte jeg at sammensatte tekster er blitt et hovedområde i norskfaget i LK06. Årsaken til det er medierevolusjonen som begynte før den digitale revolusjonen (Liestøl, Fagerjord, Hannemyr, 2009). Den nye virkeligheten måtte få betydning for hvordan undevinsningen skulle bli (Løvland, 2007). Innen hovedområde sammensatte tekster gis det også rom for vide fullmakter til hvordan lærer vil legge opp undervisningen, og målene som er ment brukt i denne wikien, er å bruke ulike medier for å tolke og presentere tekster fra ulike tider og bruke digitale verktøyr til presentasjon og publisering av egne tekster. Begge disse kompetansemålene blir oppfylt gjennom wikien. Elevene får både publisert og presentert arbeidene sine samtidig som de må forholde seg faglig til den modernistiske retningen. I tillegg får de med seg det kreative aspektet ved selv å produsere en multimodal tekst hvor de bruker elementer fra modernismen.
Elevene kommer med andre ord innom 8 fagspesifikke norskfaglige kompetansemål i læringsoppdraget, og alle utenom ett berører wikien direkte.
Grunnleggende ferdigheter
Wikien fordrer at elevene skal kunne - utvikle kritisk vurdering og bruk av kilder og utvikle kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner - og vil derfor tangere nevnte mål i grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy. Et av vurdeingskriteriene er at det skal vises god kildekritikk gjennom å dokumentere hvor de har funnet stoff, oppgi kilder, vite om regler for åndsverk osv. Under grunnleggende ferdigheter nevnes det at elevene skal øve seg på - produksjon, komponering og redigering av tekster, noe wikien i stor grad kan bidra med gjennom mulihetene til å bruke ulike modaliteter og redigeringsverktøy. Det siste faller for øvrig inn under de norskfaglige kompetansemålene. Nå har jeg slitt en del med redigeringsenheten i denne wikien. Det resulterer blant annet i at det jeg har limt inn fra word, udirs sider om læreplaner m.a ikke er mulig å formattere til samme format som finnes i Wikispaces. Uansett hva jeg prøver, så vil ikke fontene og fontstørrelsen sammenfalle med tekst skrevet i editoren her.
Alt i alt er det lett å knytte wikien opp mot målene gjengitt i LK06 og den generelle delen av læreplanen, og brukt rett vil wikien gi mulighet for et godt læringsutbytte.
Table of Contents
Hvorfor Wiki?
Grunnen til at jeg valgte wikisjangeren i denne oppgaven, er at læreboka er relativt svak innholdsmessig og strukturert med hensyn til gjennomgangen av modernisme og postmodernismen. Boka klarer etter mitt syn ikke å forklare på en skikkelig måte hva som ligger i begrepet modernisme. Jeg vil også hevde at den mangler en god del av de viktige retningene innen modernisme og postmodernisme. For at elevene skal se hva modernisme innebærer, er det viktig å ta et komparativt grep. Likeså er det viktig at tidslinja bør vise hvordan modernismen i Norge skiller seg fra europeisk og for så vidt vestlig modernisme. Da blir det lettere å peke på politiske og sosiale forhold som kan ha hatt en betydning for denne forskjellen. Gjennom wikien blir dette prøvd løst ved en tidlinjemessig gjennomgang som tar sikte å parallellegge modernismen i Verden og i Norge. Oversikten blir så gjenstand for hyperlinkning til de spesifikke retningene innen modernismen og postmodernismen.
Viss klassen lykkes med å lage en mer oversiktlig gjennomgang av modernismen enn det læreboka klarer å levere, vil elevene ha nytte av sida når de skal repetere til skriftlig og eventuelt muntlig eksamen. Her kan det legges til at dersom elevene bruker Scapbookfunksjonen i Firefox, vil de ha mulighet til å lagre hele wikien på maskinen med de rette URLene. Det vil være en stor fordel siden det ikke per i dag er lov å bruke internett aktivt på eksamen. Et pre med wiki i forhold til f.eks blogg, er at wikien gir anledning til samskriving, i tillegg til at wikien gir større rom for et atskillig videre innhold enn hva tilfelle er med en blogg. Grunnen til er er at hyperlinkingen og innholdsstrukturen gjør det mulig å lage lengre tekster.
Læringsoppdraget - i et didaktisk perspektiv
I læringsoppdraget har jeg utarbeidet ganske strenge rammer for oppdraget, men samtidig gitt frihet til en viss grad å velge kunstnerisk retning og innhold i det kreative produktet de skal produsere. Siden opplegget ikke er rettet mot bestemte elever, men VG3 elever, må den didaktiske relasjonmodellen brukes på generelt grunnlag. Normalt vil elevforutsetningene avgjøre gruppesammensetning, og det er lettere for lærer å pense
elevene inn på rett spor for slik å gi elevene trygge rammer de kan jobbe i samtidig som elevene blir utfordret i deres proksimale utviklingssone (Dysthe, 2001). Alle elevene i VG3 har egen PC og skolene i Rogaland er utstyrt med godt fungerende trådløse nettverk. Lærers rolle i denne sammenheng skal være veilederens i tråd med Tapscotts teori basert på at læring ikke lenger baserer seg på Broadcast Learning, men Interactive learning. Dagens digitale innfødte elever lærer ikke lenger, i følge Prensky (Prensky om lærerrolle i Youtubeklippet til høyre), av å pugge kunnskap proklamert fra tavla. De lærer ved å prosessere kunnskap gjerne gjennom multitasking og problemløsning. Dette forsterker behovet for nye måte å undervise på i følge både konstruktivistisk og sosiokulturell læringsteori.
Jeg er inne på vurdering som en av utfordingene ved bruk av wiki, men elevene blir vurdert basert på vurderingskriteriene gitt i læringsoppdraget. Det er viktig med formativ vurdering . Her spiller læreren en viktig rolle som motivator og veileder slik at eleven kan føle seg trygg i uvante kontekster.
Pedagogisk læringteori - den sosiokulturelle retning
Wiki kan brukes i mange sammenhenger alt fra at et enkeltindivid produserer innhold som kun kan leses av andre til en åpen Wiki hvor det er åpnet for diskusjon og fri redigering. Filosofien bak wiki-fenomenet var at alle skulle bidra til innhold gjennom samskriving over landegrenser og kulturelle grenser. Ønsket var å gi verdenstørre bredde i kunnskapen sett gjennom øynene fra ulike kulturer.
Sosiokulturell læringsteori
Undervisningsopplegget er først og fremst rotfestet i den sosiokulturelle læringsteorien hvor språket, konteksten og kulturelle artefakter er viktige elementer i læringsprosessen. Wikien vil fungere som en arena hvor elevene bruker ulike artefakter, fysiske og intellektuelle, til å mediere den fortolkede virkeligheten gjennom ulike praksiser (Baltzersen og Tolsby, 2008). Olga Dyste trekker ut seks viktige elementer fra den sosiokulturelle læringsteorien som hun mener er viktig for læring. Samtlige kan knyttes opp mot bruk av wiki (Dysthe, 2001).
Læring er situert og grunnleggende sosial
Situert læring støtter seg til ideen om at kunnskap ikke eksisterer i seg selv, men er en del av det å leve i en kulturell praskis (Dysthe, 2001). Konsekvensen av et slikt syn er følgelig at man må delta aktivt i den kulturelle konteksten, og læringsprosessen må skje sammen med andre for å oppnå læring (Dewey, 1897). Slik sett vil en wiki være en premissleverandør for at et praksisfelleskap skal oppstå, riktignok bare dersom wikien blir brukt i vid forstand og ikke til at enkeltindivider leverer produkter. Kunnskapen blir altså til i den konteksten man lever i, og i denne sammenheng vil det være den vestlige postmodernistiske kulturen. Slik sett vil mennesker fra andre kulturer oppfatte kunstverkene ulikt vår selv om de ser det samme (Säljö, 2006). Siden wikien ligger ute globalt, kan den i ytterste konsekvens være med på å endre forståelsen ikke vestlige kulturer har av vår kultur.
Læring er distribuert og mediert
Det var Vytgotsy som introduserte termen mediering, og med det mente han de støttestrukturene og hjelpen individet har i læringsprosessene (Dysthe, 2001). I denne sammenheng kan det være PC, lærer, medelev, nettressursen wiki osv. Wiki vil i denne sammenheng være et medierende redskap, og gjennom samhandling blir læringen distribuert mellom deltakerne slik at svake elever kan lære av de flinke og de flinke kan lære av å lære bort til de svake. En grenseløs wiki kan derfor bidra til at denne distribusjonen også kan være kulturell, fordi andre bidragsytere med et annet syn, vil kunne tilføre andre kulturer større innsikt og dermed læring. Wikien vil sammen med andre artefakter brukt i wikien mediere læringen. Gjennom samhandling i et praksisfellesskap vil elevene ved hjelp av andre elever, læreren, internett m.m kunne oppnå økte kunnskaper gjennom økende grad av kompleksitet, men det er viktig at lærer spesielt passer på at elvene ikke havner utenfor sin proksimale utviklingssone slik at læringen stopper opp (Lund, 2006).
Språket er sentralt i læringsprosessene
Uten språk vil ikke læring skje. Språket er nødvendig for kommunikasjon og læring. Bakthin hevder at språket bare er en gjenklang fra tidligere tider, men brukt i en ny kontekst vil det få utvidet betydning, og slik vil menneskene og kunnskap utvikle seg (Dysthe, 2001).Vytgotsky viser til at språket både er et kollektivt, interaktivt og individuelt kulturelt redskap, og det er i første rekke ved kollektivet og interaktiviteten man kan knytte teorien opp mot wiki, men det er selvsagt en forutsetning at det individuelle språket er på plass i alle sammenhenger.
Den proksimale utviklingssonen
I perioden før undervisingsopplegget starter, er det meningen at elevene sammen skal finne ut hva de kan om modernismen, og de skal også finne ut hva de har lyst å jobbe med basert på deres kollektive og individuelle proksimale utviklingesone. Undervisningsopplegget kan sees som en firedeling hvor individet medierer sitt individuelle bidrag til gruppekollektivet som igjen medierer gruppens produkt til klassekollektivet som settes sammen til et budskap mediert til hele verden gjennom publisering via wikien. Da kan man velge om verden til syvende og sist skal får bli med til bords enten ved å gi anledning til å bida, lese eller kommentere. Til venstre vises en illustrasjon på hvor læring kan foregår på egenhånd og sammen med andre.
Wiki som CSCL
En wiki kan knyttes opp mot flere læringsteorier basert på hvordan den er satt opp. I mitt undervisningsopplegg er det viktig at elevene samarbeider og jobber individuelt. Grunnen til det er at en wiki fungerer som en base bestående av enkeltartikler, samtidig som enkeltartiklene inngår i en helhet. Helheten i opplegget skal speile modernismen og postmodernismen gjengitt i kompetansemålet - gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fra siste halvdel av 1800-tallet til i dag gjengitt i LK06.
Derfor ligger wikien i folderen CSCL (Computer Supported Collaborative Learning) (Koshmann) . Koschmann trekker veksler på Mead og Vytgotski når han skal beskrive hvilken læringsteori som den dominerende innen CSCL-paradigmet.
Wiki i læreplaner
All bruk av pedagogiske ressurser, enten de er analoge eller digitale, krever at lærer nøye har tenkt igjennom hva de skal brukes til, hvordan de skal brukes og hvorfor de brukes (Imsen 2005). I mylderet av digitale læringsressurser som ligger i den metodiske verktøykassen i dag, krever det høy digital kompetanse hos læreren. Mulighetene er store, men faren for at oppleggene ender i fiasko er også tydelig til stede (noe også undertegnede har erfart flere ganger...).
LK06 er den første læreplanen etter den digitale revolusjon inntrådde. Et generelt trekk er at LK06 er en såkalt desentralisert plan, noe som innebærer at det i stor grad er opp til skolen / lærer å konkretisere læreplanmålene. Det står blant annet ingenting i læreplanen om bruk av sosiale medier. Riktignok har det kommet presisereringer av LK06 (Udir, 2010) og Stortingsmeldinger Kunnskapsdepartementet, 2011) som sier noe om hvordan man skal møte den rivende utviklingen. Like fullt hviler et stort ansvar på den enkelte skole / lærer.
Generell del
Når den generelle læreplanen slår fast at -Personlege evner og identitet utviklar seg i samspelet med andre - mennesket blir forma av omgivnadene samtidig som det er med på å forme dei - passer det inn i både Piagets syn på læring (Imsen, 2005) og i sosiokulturelt tankegods og forsterkes ytterligere med Han (hverdagen - min kommentar) må organiserast slik at det elevane gjer, får verknader for andre, og slik at dei kan lære av verknadene av eigne avgjerder. Filosofien bak wikien er at individets innsats skal komme fellesskapet til gode. -at ein kjenner element som kan kombinerast på nye måtar, og har innarbeidd nye tamar og teknikkar til å verkeleggjere det ein kan førestelle seg eller fabulere over peker i retning sammensatte tekster og læringsoppdragets krav til å bruke ulike modaliteter til å uttrykke gamle retninger innen modernismen. Wikien kan bidra til å gi elevene skapande evner til å seie og oppnå nye løysingar på praktiske problem ved uprøvde grep og framgangsmåtar, ved å spore opp nye samanhengar gjennom tenking og forsking, ved å utvikle nye normer for skjønn og samhandling, eller ved å få fram nye estetiske uttrykk, både gjennom å lære seg wikisjangeren og ikke minst gjennom produksjon av egne kunstneriske uttrykk som blir skissert i læringsoppdraget. Her ser vi trekk fra Dewey og hans fokus på at man lærer ved prøving og feiling (Dewey, 1897).Den generelle delen slår fast at læring skjer ved at det ukjende blir forstått ut frå det kjende - dei omgrep ein har, avgjer kva ein kan gripe og fatte. Kunnskap, dugleik og haldningar utviklar seg i samspel mellom gamle førestellingar og nye inntrykk noe som introduksjonsfasen fokuserer på blant annet gjennom fokus på sammenhengene som fører til modernisme, og at elevene får klarlagt sine forkunnskaper og blir bevisstgjort hva de skal finne ut av. Læringsoppdraget tar slik jeg ser det vare på at elevene i eit godt arbeidslag hevar deltakarane kvaliteten på arbeidet til kvarandre. Her har også elevane ansvar for å planleggje, utføre og vurdere arbeidet. En wiki er et samskrivingsverktøy som krever samarbeid om den skal fungere etter intensjonen, og med meir utbreidd bruk av lagundervisning og prosjektarbeid blir lærarane viktigare både som partnarar og arbeidsleiarar understreker viktigeheten av at læreren går ned fra podiet og blir en del av interactive learning i stedet for Broadcastlearing, som i følge Tapscott ikke lenger er gangbar pedagogikk.
Den generelle delen av læreplanen vektlegger dannelsen, og i vår sammenheng er det i tillegg til vanlig kulturell dannelse, snakk om en digital dannelse, som både Krumsvik (2007) og Erstad (2006) mener er sentrale områder skolen må ta inn i undervisningen. Digital dannelse har elementer av hvordan vi håndterer kilder, opphavsrett, personvern osv. I bok Mediedanning og mediepolitikk (Vettenranta (red) 2007) tas dannelsesspørmålet opp i mange artikler, og grensene mellom digital dannelse og "vanlig dannelse" synes ikke klare,noe som blant annet henger sammen med at f.eks bruk av åndsverk og kilder er like aktuelle i den analoge verden som i den digitale. LIkevel byr den digitale verden på en helt annen tilgjengelighet enn den analoge, og et overtramp får større rekkevidde når det havner på nettet enn i en stiloppgave. Mulighetene for å trekke tilbake innhold kan også være vanskeligere på nett. Gjennom fokus på nettvett og personvern ved bruk av wiki, vil forhåpentligvis elevenes digitale dannelse øke gjennom diskusjoner om opphavsrett og personvern Dette blir aktualisert i læringsoppdraget.
Avslutningsvis vil jeg rekke fram det kanskje viktigste målet i den generelle delen av læreplanen med hensyn til bruk av wiki og andre sosiale medier. Personlege evner og identitet utviklar seg i samspelet med andre - mennesket blir forma av omgivnadene samtidig som det er med på å forme dei. Her uttrykkes en av grunntankene i den sosiokulturelle retningen i en setning og sier noe om hvor viktig samhandling er for læring er innen dette paradigmet
Kompetansemål
Jeg har nå vist hvordan den generelle delen av læreplanen er relevant for å trekke inn bruk av wiki i undervisningen. Noen av de generelle målene i læreplanen tangerer de spesielle norskrelaterte kompetansemålene. Norskfaget er kanskje det faget som krever bredest digital kompetanse hos lærer og elev. Samtidig skal faget fokusere på grunnleggende ferdigheter i større grad enn andre fag. Tre av de grunnleggende ferdighetene ligger nært knyttet til norskfaget (lese, skrive og være muntlig), og selv om andre fag også fokuserer på grunnleggende ferdigheter, har ofte norsklæreren et særskilt ansvar, rett og slett fordi de grunnleggende ferdighetene ofte også er beskrevet i de fagspesifikke kompetansemålene (f.eks kompetanse mål om skriving og kommunikasjon).Den generelle delen av læreplanen skisser flere mål som retter seg mot modernismen som del av vår felles kulturarv, og de fagspesifikke kompetansemålene retter seg også nødvendigvis inn mot innholdet i wikien. Tema for Wikien er
gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fra siste halvdel av 1800-tallet til i dag og
lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon. Elevene skal med andre ord, som skissert i læringoppdraget, lage en oversikt over modernisme /postmodernisme samtidig som de skal produserre egne modernistiske uttrykk mediert gjennom wikien. Nå står det i kompetansemålet at fokus skal ligge på litteratur, men i denne sammenheng fokuseres det på flere modaliteter / kunstretninger. Grunnen til det er at konkretiseringen gjort både av lærebokforfattere og lærere rundt om på skolene, går i retning av alle kunstneriske uttrykk. Dette skyldes både at fokus på sammensatte tekster (eget hovedmoråde) og indikasjoner i den genrelle delen av lærerplanen behandlet over, krever et bredere fokus. Et annet argument i retning multikulturelt fokus når læreplanen ble konkretisert, var at det var lettere for elevene å forstå ulike rentninger når de ble satt inn i en større kontekst hvor flere kunstretninger var representert og den historiske konteksten også var tatt med.
Selvsagte kompetansemål som wikien berører er å skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving og skrive klart disponerte tekster i denne sammenheng betyr det at elevene må bruke wikisjangeren med hypertekster osv i tillegg til vanlige krav til disposisjon.
Over nevnte jeg at sammensatte tekster er blitt et hovedområde i norskfaget i LK06. Årsaken til det er medierevolusjonen som begynte før den digitale revolusjonen (Liestøl, Fagerjord, Hannemyr, 2009). Den nye virkeligheten måtte få betydning for hvordan undevinsningen skulle bli (Løvland, 2007). Innen hovedområde sammensatte tekster gis det også rom for vide fullmakter til hvordan lærer vil legge opp undervisningen, og målene som er ment brukt i denne wikien, er å bruke ulike medier for å tolke og presentere tekster fra ulike tider og bruke digitale verktøyr til presentasjon og publisering av egne tekster. Begge disse kompetansemålene blir oppfylt gjennom wikien. Elevene får både publisert og presentert arbeidene sine samtidig som de må forholde seg faglig til den modernistiske retningen. I tillegg får de med seg det kreative aspektet ved selv å produsere en multimodal tekst hvor de bruker elementer fra modernismen.
Elevene kommer med andre ord innom 8 fagspesifikke norskfaglige kompetansemål i læringsoppdraget, og alle utenom ett berører wikien direkte.
Grunnleggende ferdigheter
Wikien fordrer at elevene skal kunne - utvikle kritisk vurdering og bruk av kilder og utvikle kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner - og vil derfor tangere nevnte mål i grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy. Et av vurdeingskriteriene er at det skal vises god kildekritikk gjennom å dokumentere hvor de har funnet stoff, oppgi kilder, vite om regler for åndsverk osv. Under grunnleggende ferdigheter nevnes det at elevene skal øve seg på - produksjon, komponering og redigering av tekster, noe wikien i stor grad kan bidra med gjennom mulihetene til å bruke ulike modaliteter og redigeringsverktøy. Det siste faller for øvrig inn under de norskfaglige kompetansemålene. Nå har jeg slitt en del med redigeringsenheten i denne wikien. Det resulterer blant annet i at det jeg har limt inn fra word, udirs sider om læreplaner m.a ikke er mulig å formattere til samme format som finnes i Wikispaces. Uansett hva jeg prøver, så vil ikke fontene og fontstørrelsen sammenfalle med tekst skrevet i editoren her.Alt i alt er det lett å knytte wikien opp mot målene gjengitt i LK06 og den generelle delen av læreplanen, og brukt rett vil wikien gi mulighet for et godt læringsutbytte.